Dette lukter det midtlivskrise av...

Jaja, så var det det med midtlivskrisa da. Haha. Jeg begynner å bli en sånn som husker ting fra gamledager. Og kan i følge ungene slite litt med det som skjedde for 10 sekunder siden….  Jeg har vokst opp med en veldig skiinteressert familie. Eller ikke bare ski – men sport! På TV. Altså, vi var en aktiv familie. Satt ikke mye i ro. Det var langrenn om vinteren og sykkel på sommeren. Broren min og jeg ble kjørt på trening og konkurranse hele året rundt. Bestefar var med og filmet og snurret film på storskjerm etterpå. Ikke videokamera, men et sånt ordentlig gammelt kamera med filmruller! Var vi ikke ute på trening eller konkurranse, så så vi på sport på TV. Jeg har utallige timer foran skjermen. Laget mine egne skjema for rundetider på skøyter og førte nøye inn hvert hopp i skibakken. Det var kanskje datidens dataspill? Litt sånn analogt?

 

 

 

 

Jeg kunne navnet på alle heltene. Visste hvem alle ski- og skøyteløperne var. Berit Aunli, Pål Gunnar Mikkelsplass og Erling Jevne. Og da håndballjentene herjet på 80 tallet visste jeg hvem alle var. Om jeg setter meg ned for å se på et skirenn eller en håndballkamp nå, kjenner jeg ikke et navn. Jeg vet ikke om det er cup eller OL…. Sportsinteressen bare forsvant i hverdagen og tidsklemma.

 

Men, nå er det håp i hengende snøre! Nå er det tid og energi for å pusse på gamle ferdigheter og kunnskap. Som sagt er jeg jo midt i midtlivskrisa (riktignok en veldig lang periode) og nå går det unna. Jeg har meldt meg inn i en friluftslivs-gruppe! Slå den! Jeg ble faktisk “headhuntet” til å være med 🙂 Dette er en gruppe på internettet (!) som egentlig ligner på Facebook. Men, den heter Fjelltid.no Skriver like gjerne navnet her jeg, om det er andre som har lyst til å melde seg inn 🙂 I denne gruppen kan man da lage seg en profil og skrive litt om hva man liker å gjøre på fritida. Og man kan dele bilder og innlegg fra de turene man er på. Gøy! Og veldig inspirerende! Og – hold dere fast. De arrangerer turer. Så, nå har jeg meldt meg på skisamling på Danebu i Valdres, siste helgen i januar. Og, da skal jeg få møte en av mine skihelter, Erling Jevne! Jeg skal på skikurs med Erling Jevne! Og da forstår dere at jeg må trene!

 

For hjelpe meg! Jeg har fått programmet for helgen. Og det er ikke noe for pingler. Det er opp til tidlig frokost og matpakkesmøring, før “oppstilling” og ut på tur. Jeg har nå fått pakkeliste og beskjed om å melde meg på hvilke distanser jeg skal gå på ski, lørdag og søndag. Da begynner det å gå opp for meg hva jeg har meldt meg på… Det knitrer faktisk litt i øyenbryna når jeg tenker på det….

 

På pakkelisten står det at for skitur på mer enn 3 timer, er det påkrevd med sekk på minimum 30L. Hmmm. Her er det flere ting jeg lurer på. Hvor stor er sekken min? Korteste distanse man kan gå er 8 km. Hvor lang tid kommer jeg til å bruke? Jeg hadde jo minst tenkt å melde meg på 18 km. Såpass bør jeg jo orke… Men, er da sekken stor nok? Videre på lista står det kniv, vindsekk/jervenduk… Jeg har jo ikke det her… Hva er egentlig jervenduk?? Går det kanskje an å bruke det taket jeg har til hengekøya? Det er jo en slags duk… Hva skal den egentlig brukes til? Men, hodelykt som også er påkrevd – det har jeg!

 

 

Heldigvis er det også bålkos, lunch og festmiddag på programmet. Og der føler jeg at jeg har det meste som er påkrevd, hahaha. Tenker at jeg pakker en egen koffert for den delen av programmet. Her er det ikke satt opp pakkeliste… Når jeg tenker meg om, kunne jo jeg tilby meg å sette opp en sånn pakkeliste. For å bidra litt.

 

Dette er nok høyt oppe på lista over kriterier for midtlivskrisa om du spør mine barn. Noe så kleint, å melde seg inn i en friluftslivs-gruppe. Dra på tur med en haug av folk man ikke kjenner. Men, vet dere hva? Nettopp det at jeg er så trygg på at det er helt greit – er noe av det jeg setter aller mest pris på med denne perioden av livet. Jeg er kanskje litt over gjennomsnittet glad i og nysgjerrig på mennesker – men dette gir meg så mange spennende bekjentskap! Jeg var på et morgenmøte med foredrag av en ung mann fra Stockholm for noen år siden. Jeg tenkte ikke på å notere meg navnet den gangen og det har jeg vært lei meg for mange ganger! Han var født og oppvokst i Sverige, men foreldrene var fra Iran. Han fortalte om hvordan han ble dratt i mellom to kulturer og hvordan han helt bevisst oppsøkte det som var annerledes og ukjent. Han sa. Snakk med vaskedama på jobben. Oppsøk de som har en annen bakgrunn. Spis lunch med folk som har en helt annen rolle enn deg selv. Dersom du bare omgås de menneskene du kjenner,  som er lik deg selv og gjør det samme som deg – så lærer du ikke noe nytt! Dette satt seg i meg og jeg har vært veldig bevisst på det etterpå. Jeg tiltrekkes rett og slett av alle mennesker som enten kommer fra en annen kultur, som kan noe annet enn meg, har en annen hobby eller jobb enn meg. Når jeg kan sitte og grave og spørre og lære noe nytt om andre, da koser meg!

 

Og, da er det jo helt supert å dra på tur med 30 mennesker jeg aldri har møtt før! Tenk det! Det blir jo som å være på speed-date en hel helg! Og – for ikke å glemme! Jeg kommer jo til å bli en reser på ski! Har du også lyst til å bli med på tur og i tillegg bli en bedre skiløper? Klikk her for å melde deg på! 

 

Lyst til å lese mer fra /Gry? Da kan du sjekke ut bloggen hennes!

Om artikkelforfatteren:

Del VIA:

Relaterte saker

Mer fra FjellTiden