Endelig ble været fint nok til at vår første vintertur kunne tas...i MARS! Men bedre sent en aldri og denne vinterturen ble såpass vinterlig at det føltes ut som både januar og februar på en gang!

Vi var så heldige å få låne en enkel pulk av noen venner. Så da var det bare å lesse på med varme soveposer. Det var nemlig meldt 13 minus på natten!! Da vi ankom Ljosland sen ettermiddag på fredag, viste gradstokken 4 minus og vind på ms 9. Jammen med var det heftig nok. Normalt sett ville jeg ikke reist på fjellet i den vinden, men YR lovte at den skulle synke for hver time som gikk. Så da tok vi sjansen.

 

Det var litt av et lass vi drasset med oss opp på fjellet. Vi har ikke akkurat invistert i lettvektsutstyr, så bare soveposene tippa nok en 7-8 kilo!

 

Men med pulk, en mann med muskler av stål og en god hjelper på slep, nådde vi teltplassen som lå 3 km unna på under 1 time! Ikke værst med en treåring skal du vite 💪

 

Teltplassen ble nøye utvalgt…av meg. Vi er alltid litt uenige, for jeg vil ha en KUL plass, helst med sol dagen lang og fantastisk utsikt! Kevin tenker bare på sånne praktiske greier som vind, fin flate og enkel tilgang 🙈 Haha, joda til og med jeg skjønner meg på sånt. Men som vanlig fikk jeg trumfet igjennom viljen min. Hallo, jeg har liksom ikke drasset med meg 2 kilo kamera for å lage camp i skyggen under en knaus 😇

 

Så da teltet var oppe, og sola var gått ned, var vi veldig enige. Vi hadde funnet drømmeplassen!

 

Det tok ikke så lang tid før det gikk opp for oss hva vi hadde kastet oss ut i…etter 30 sekunder uten votter var fingrene kritt hvite og gjorde sååå vondt! Her var det bare å beholde vottene på! Gradene sank raskt og det ble iskaldt på fjellet når solen takket for seg. Så for å holde varmen, bestemte jeg meg for å jobbe litt mens mannen sto for matlagingen. Det er ikke noe som er bedre for å holde varmen, en et skikkelig tak med spaden! En skikkelig koselig liten bålkrok ble til.

 

 

Mannen varmet opp hjemmelaget indisk karrigryte. Det varmet godt i en kald kropp. Klokken tikket, gradene sank og stjernene bare overfalt oss….det er en magisk opplevelse å få være på fjellet når stjernehimmelen åpnebarer seg 😍 Jeg satt lenge å bare kikket. En sort himmel full av perler. Å selv om vinden blåste, og fingrene ble stivfrosne når vottene gled av, så bare MÅTTE jeg forevige en liten bit av vårt paradis denne vinternatten.

 

 

Da jeg skjelvende og kald kom inn i teltet, hadde mannen kokt vann som en helt, og to herlige varmeflasker havnet fort i soveposen min. Natten gikk som den jo ofte gjør når det er 13 minus og vinden rusker godt i teltet. (akkurat noen minutter på natten der, så angret jeg NESTEN på at vi ikke hadde valgt den skyggefulle plassen under knausen 😏)

 

Frokost i bula vår. Pølse i lompe og alt for varme kakao 😁 Ahhhh turlivet altså!

 

Men når sola traff teltet klokka 07:00, var alle minusgradene, skjelvetoktene, den røde nesa og vinden som ulte for lengst glemt! Og når treåringen slår opp øynene og høyt proklamerer at vi er alle bestevenner og at hun er sulten! Ja da var det bare å komme seg ut!

 

Mannen dingler med beina i kuldegropa mens kaffen snart er klar! Etter frokost i 12 minus er det god å sitte litt inne å varme seg.

 

 

Så måtte pulken testes…funker den som akebrett ? 🙌 Vel…gjett en gang!

 

 

Veldig gøy ned, men kanskje ikke fullt så gøy opp igjen 😂

 

Etter litt for mange turer opp og ned bakkene (å de var laaange!) Hadde pappan en kaffepause mens meg og Mathilde begynte på et typisk marianneprosjekt..nemlig bokstaver! Du aner ikke hvor mange kule bokstaver du kan lage av natur!! I dag var det selvsagt snøen som ble brukt! Helt perfekt snø man bare kunne skjære ut bokstaver i! Kjempe morro!!

 

 

Men brått dukket vinden opp igjen og sola forsvant bak et stort hvitt slør…vi pakket sekkene i rekordfart og raste nedover fjellet. Vel hjemme står tacoen på bordet. FOR EI HELG!

 

Vil du lese mer fra Marianne? Sjekk ut bloggen her!

 

Om artikkelforfatteren:

Marianne

Marianne

Hjemmeværende, så går mye tur på dagtid i nærmiljøet. Veldig opptatt av historie, stedsnavn og tufter. Blir mye fotografering.

Del VIA:

Relaterte saker

Mer fra FjellTiden