Da var den årlige Haukeliseterturen vell overstått og jeg tenker et lite tilbakeblikk er godt å ha i minneboka :) Over 60 turglade sprekinger satte fredag nesen mot fjellets ultimate perle, både fra øst, vest og sør.

En noe truende værmelding skapte nok en smule bekymring hos mange, desto mer gledelig var det å til slutt telle nærmest full pott av påmeldte utover kvelden. Lite gjør så godt som å kose seg med mat, drikke og sosialt samvær i en varm og stemningsfull peisstue mens snø og vind fyker lua av seg utafor, og det var nettopp det fredagskvelden ble brukt til. 

 

Lørdag morgen ble det inntatt en velsmakende og sosial frokost, og matpakker ble smurt i tårn og høyblokker. Den store turdagen ble delt opp i to alternativer, en lengre tur til toppen av Vesle Nup og en kortere variant rundt Store Venaretjønn. 

 

 

Kl.10.00 var samtlige to-og firbeinte ivrige etter avmarsj, og etter litt stilleståing for gruppebilder var det godt å få varmen oppover fjellsiden. Værmeldingen hadde gjort oss en omvendt bjørnetjeneste og serverte oss heller et overraskende duganes turvær som bare ble flottere og flottere utover dagen, med mye sol, fantastisk sikt og mindre vind enn ventet. 

 

 

I løpet av to dager hadde det dog rukket å falle mye snø, og det ble en del kaving og dype tråkk som sikkert økte svetteproduksjonen hos de fleste, men personlig syns jeg dette var en herlig tur med mye hyggelig prat og fantastiske utsikter. På toppen av Vesle Nup kunne alle gi seg selv en velfortjent klapp på skulderen, ta noen obligatoriske selfies og ta inn den spektakulære utsikten. Dog er sjeldent fjelltopper de mest behagelige pausesteder, og nesen ble snart vendt nedover igjen. 

 

Badstue, stamp og godt drikke fungerer tydeligvis utmerket som motivasjon for turfolk, for nedturen mot denne lovte luksusen gikk etter min oppfatning svært radig. 

 

En stor takk til Morten og Therese som utmerkede turledere, og Tomas og Tarjei som ledet den andre gruppen 🙂

 

 

Vel framme ble nevnte luksus tatt godt i bruk med store mengder velfortjent utsvetting og muskelavslapping i badstue og stamp (med tidenes utsikt!), og tørste struper etter dagens økt økte temperaturen, samt lydnivået, ytterligere. 

 

Jeg ble også imponert over hvor mange som tok turen innom sjøen! Det ble aldri helt enighet om temperaturen, men et sted mellom 3-8 grader fortjener uansett en stor tommel opp, tøffe fjellfolk!

 

 

Etter denne særdeles trivelige starten på kvelden, fulgte en nydelig tre-retters i en spisesal fullpakket av røde kinn, store smil, høyt lydnivå og fornøyde mager. En stor takk til betjeningen på Haukeliseter som gjorde en utmerket jobb 🙂

 

De fleste var så klart ikke klare for å gi seg enda, og peisestua ble sakte, men sikkert overtatt av fjelltid-folk i topphumør. 

 

Det er fantastisk å se hvordan så mange mennesker som ikke kjenner hverandre kan ha det så trivelig sammen 🙂 Det er ikke bare bare å ta det skrittet å melde seg på et slikt arrangement alene, jeg syns det er veldig tøft gjort, og håper alle fikk seg en positiv opplevelse. Det er jo en viktig del av poenget for FjellTid, at man nettopp skal føle seg velkommen og muligheten for å treffe nye mennesker med en felles interesse. 

 

Mange holdt lenge utover nattetimene og at klokka ble stilt en time tilbake på et så gunstig tidspunkt, ga jo en ypperlig unnskyldning til å sitte enda litt til. Til slutt var vi en mindre gjeng som holdt koken til langt utpå morgenen, og det ble ikke mange timene i posen den natten. Pytt pytt. 

 

 

Søndag morgen. Undertegnede våkner 3 minutter før frokosten stenger og noen gloser blir i den sammenheng avfyrt i teltet på sletta. Jeg måtte likevel stoppe opp et øyeblikk å ta inn det morgenbilde som møtte meg utenfor. Snødekte fjell som speilet seg i et blikkstille vann og rødlig morgensol. Vips var de få timene på øyet glemt. 

 

Søndag ble frivillig turdag og en overraskende stor gjeng stilte til start kl.11.00. Det ble en deilig avslappende tur rundt Ståvatn hvor stillheten og utsikten ble nytt til det fulle. Flere av oss mumlet om at dette var jo ikke akkurat dagen å forlate fjellet på..

 

 

Utover dagen tynnet dog folket ut og røde kinn ble vendt hjemover mot mer høstlige forhold. Smil og klemmer ble utdelt i fleng og vitnet om en enighet om gode minner pakket med i sekken.  Jeg håper alle var fornøyd med turen og at det ga mersmak for mer FjellTid 🙂 Nye muligheter er allerede på programmet 🙂 Håper å se dere alle igjen snart, og takk for en minnerik helg.

 

Grønn hilsen – Andrea

Om artikkelforfatteren:

Andrea

Andrea

Hei! Tidligere turleder, skribent og div. her på FjellTid 🙂 Driver med friluftsliv, alpinisme, hundekjøring og seiling. Bor på seilbåten min SS Blæst sammen med mine tre polarhunder. Jobber som forsker, og er opptatt av klima og miljø, og driver også med kunst og musikk.

Del VIA:

Relaterte saker

Mer fra FjellTiden