Det er flere adkomstmuligheter til hytta, både fra Krossbu og Skogadalsbøen i tillegg til de to førstnevnte vi skal gå til og fra.
Turen vår startet på Sognefjellshytta med sin særegne arkitektur, og høye beliggenhet, 1400 moh! En turisthytte i særklasse, spesielt kan man nyte naturen inn i de klare åpne vinduene til storstua. Det er en privat eid hytta, og lurt å booke på forhånd. Er ikke slik som med DNT sine fleste hytter at ”alle-får-plass” prinsippet. Heldige var vi som litt sent ute booket hyttas siste 2 mannsrom! I storstua er det høyt under taket, og galleri hvor gjestene kan kikke og evt. kjøpe forskjellige naturbilder. Vi kom frem til hytta ganske sent, tok 1 glass rødvin og benyttet oss av de gode sofaene og kikket rundt på utstillingen som var. Dette var en lørdagskveld, det brummet med god stemning fra matsalen, som vi i dempet belysning nøt fra roen i storstua.
Turen mot Fannaråki startet søndag morgen 5-6 km bort til Fannaråkbreen, hvor en brefører møtte oss kl. 13! Aldri før vært med på brevandring med egen guide og mange ukjente (trodde vi). Vi gikk søndag 1. September og var faktisk de eneste som skulle opp denne veien i dag. Så det var oss to, en italiensk brefører og ei av de som betjente Fannaråkhytta som også hadde sin første dag på breen.
Det var en fin tur opp, men også noe trist da dette var første året det hadde vært nødvendig med stegjern/ brodder. Tidligere år har lugget snø på breen, den var nå klar av is og blå. Som minnet oss på hva som faktisk skjer med miljøet, og ja. Det er global oppvarming, breene blir mindre hver år. Brearmene krymper oppover, blant annet har Nigardsbreen, en utstikker fra Jostedalsbreen blitt omtrent 500 m kortere, etter år 2000 (Kilde: Breforsker ved NVE Liss Marie Andreassen). På denne turen var det også to områder med stein midt oppi bresiden som guiden sa ikke hadde vært der før, og jo mer sten i nærheten jo fortere vil det smelte igjen kommende år.
Etter breføringen var det noen km rundt og opp til selve toppen og Fannaråkhytta, en fin og steinete rute opp. Noen steder også laget til som stentrapp. Ca. 1 km fra toppen var det en plakat med siste stoppested for å fylle vann. Det er ikke innlagt vann på hytta så dette må medbringes selv, for øvrig bør også brus evt en pils om det er å ønske seg på toppen må tas med av den enkelte!
Hytta får kun forsyning med helikopter x2 i året, og det er da mest boks og posemat som er prioritert. Allikevel fikk vi servert en fantastisk 3- retters middag, bestående av Tomatsuppe til forrett, joika-kaker, surkål og poteter til hovedrett, pære med sjokolade til dessert☺ Av drikkevarer er det vann eller saft som serveres til maten! Betjeningen på hytta hadde også bakt boller og kanelsnurrer det var mulig å kjøpe før og etter middagen. Herlig å få servering på 2068 moh!
Overnattet på Fannaråkhyttas sovesal, ytterst mot ”stupet” og også utsikten ut mot Smørstabbreen. Var lite sikt kvelden vi kom frem, begynte å sludde/snø. Som det for øvrig gjorde hele natten og dette var det vi våknet opp til.
Ble på hytta til 11.30, nøyt den fantastiske utsikten, frokost, kaffe og gårsdagens bakst.
Gikk ned til Turtagrø, turen tok omtrent 3 timer. Gikk raskt inn i tåka på veien ned.
Fra 1800 meter var snøen borte og vi kom etter hvert ut av tåka og dalen åpnet seg opp.
Det er i utgangspunktet kun en mulighet å komme seg tilbake til Sognefjellshytta, med buss som går kl. 15:25. Det var denne vi satset på, tenkte vi skulle slappe av på Turtagrø før avreise, men endte med å haike med en trivelig mann fra Jeren som skulle videre over til Hedmark. På vei fra Sognefjellshytta til Lom fikk vi også gjengjeldt tjenesten med å plukke opp 2 tyske tvillinger som var på Norges ferie i noen uker. Så deilig og tidsbesparende når man ikke er helt i rute på busstidene. Så klart- med forbehold.
Fantastisk tur- anbefales, dog kanskje å bruke buss ☺
/ Helene
