Knatten-trollet og Snarums skjulte perler: En turguide

FjellTid brenner for å løfte frem Norges skjulte perler – de stedene som bærer på de dypeste historiene. For meg personlig starter en av disse perlene på Snarum i Modum kommune, der jeg selv vokste opp med en fot i skogen og et hode fullt av sagn.

Det er kanskje ikke tilfeldig at nettopp dette landskapet vekket fantasien, for Modum bærer med rette tittelen «Eventyrkommunen». Det var i disse traktene Peter Christen Asbjørnsen vandret rundt i sin ungdom, og den ville naturen her ga næring til flere av de folkeeventyrene vi kjenner så godt i dag. Arven etter Asbjørnsen hviler fortsatt over bygdene, og Modum har dype røtter i lokal folketro.

Mine nærmeste naboer i oppveksten – to søstre i 80-årene som fungerte som mine bonusbestemødre – øste generøst av denne kunnskapen. De fortalte med største selvfølgelighet om nissen på låven, og om jenta på gården Lofthus som ble bergtatt. Lofthus ligger der som nabo til Snarum kirke på østsiden av elva, i et landskap som føles trygt, men som likevel bærer på dype mysterier.

Men mest av alt handlet det om kreftene i fjellet på andre siden av vannet. Jeg gikk som barn og søkte opp steinene som trollet i Knatten angivelig hadde kastet mot Snarum kirke – og jeg fant dem. Jeg glemmer aldri den følelsen; en deilig, tidlig sommerdag på 90-tallet. Inne i den tette granskogen rett nedenfor kirka. Der sola skinte vakkert mellom trestokkene og det var god klarning under greinene, fant jeg en av steinene og klatret opp på den. Den var enorm, sikkert fem kubikkmeter stor.

Vestsida: Der Knatten rager mot himmelen

For å komme til trollets rike må man krysse Snarumselva. Når du kjører over brua og svinger inn på Vestsidaveien, endrer landskapet karakter umiddelbart. Her rager Knatten rett opp fra veien og mot himmelen – en massiv, vertikal vegg.

Turbeskrivelse: Jakten på de gamle seterveiene Vestsida skjuler mer enn bare den bratte fjellveggen. Inne i de dype granliene finnes gamle ferdselsårer som en gang bandt gårdene sammen med sommerbeitene i retning Sigdal.

• Slik finner du frem: For å finne disse gjemte perlene, bør du starte ved de mindre skogsveiene som tar av fra Vestsidaveien (for eksempel i nærheten av Gulsrud eller lenger sør). Se etter gamle traktorveier eller gjengrodde stier som skjærer diagonalt oppover i lia.
• Tegn i terrenget: Se etter gamle steingjerder eller varder. Seterveiene her er ofte preget av gammel storskog der mosen ligger som et mykt teppe over alt. Her går du i et terreng som føles urørt, der bare lyden av bekkesildring bryter stillheten.
• Målet: Følger du disse veiene oppover, kommer du etter hvert opp på platået bak Knatten. Herfra åpner skogen seg, og du befinner deg i et grenseland mellom Modum og Sigdal – et perfekt sted for en rast i trollets egen bakgård.

Østsida: Holleias frihet

På østsiden av elva er landskapet mer åpent og preget av kulturhistorie. Det er her du finner roen etter de bratte opplevelsene på Vestsida.

• Inngangen til Holleia: Ved å følge veiene opp fra Snarum kirke og gårdene rundt, står du ved porten til Holleia. Dette er et av Østlandets flotteste skogsplatåer med uendelige mil av blåmerkede stier.
• Grønknuten (681 moh): Dette er “must-turen” på østsiden. Det er en moderat stigning gjennom vakker furuskog til du når toppen, hvor du belønnes med panoramautsikt fra Gaustatoppen til Norefjell.
• Vannenes rike: Finn veien til Kløftevannet eller andre små skogstjern. Her er terrenget snillere og inviterer til langsomme vandringer og bålkos.

En tur for minnebøkene

Det unike med Snarum er nettopp denne kontrasten. Ved å krysse den lille brua over Snarumselva, bytter du ikke bare side av vannet – du bytter turopplevelse. Fra den vertikale mystikken på Vestsida til den horisontale friheten på Holleia.

Selv om de fem kubikkmeter store steinene jeg klatret på som barn i dag er utilgjengelige, lever historien videre i landskapet. Snarum er en perle der naturen er stor, men minnene og sagnene er enda større.