Av og til er det helt nødvendig å holde et visst tempo – vi må rekke soloppgangen eller komme oss ned fra fjellet før mørket senker seg. Men hva skjer med selve nytelsen? Det å bare være i naturen, uten mål og mening, bare med åpne sanser og god tid?
Som guide for FjellTid har jeg tilbrakt utallige døgn ute, både sommer og vinter. Noen ganger i telt, andre ganger i hytter eller fjellstuer. Men de sterkeste minnene, de som sitter igjen lenge etter at turen er over, er ikke toppene eller kilometrene. Det er øyeblikkene hvor roen senker seg, hvor praten flyter naturlig, og hvor naturens små under får tid og rom til å tre frem.
Turen er ikke et kappløp – den er selve målet
Å lede turer for FjellTid er noe av det fineste jeg gjør. Deltakerne er like varierte som fjellheimen selv – noen er spreke og rutinerte, andre har nettopp oppdaget gleden ved friluftsliv. Her finner du pensjonister og unge voksne, erfarne fjellfolk og førstegangs-turister. De fleste kommer alene, men har én ting til felles: kjærligheten til naturen og ønsket om å dele den med andre.
Derfor handler våre fellesturer ikke bare om å nå et turmål. De handler om å gå sammen. Bokstavelig talt. Tempoet skal være slik at praten går lett og latteren sitter løst. Hvis det blir stille, går vi antageligvis for fort.
Vi legger alltid opp til at noen går foran, noen bak – og noen midt i gruppen. Slik får alle muligheten til å føle seg trygge og inkludert. Hvis noen synes det blir tungt, lar vi dem gå først og sette tempoet. Det gir både mestring og eierskap til turen. Det handler ikke om å være til bry, tvert imot: det gir gruppen en bedre opplevelse. Gode pauser er også en nøkkel. Noen korte for å justere klær, andre for litt mat – og alltid rom for å stoppe for et bilde, en utsikt, eller bare for å kjenne på stillheten.
En oppvekst i sakte tempo
Selv vokste jeg opp med fjellet som lekeplass. På Gullingen i Suldal var fossen mitt badeland og trærne mine klatrestativer. Steinene ble til båter og fjelltoppene ble besteget igjen og igjen – alltid med tid til å utforske. Jeg lærte å være i naturen, ikke bare bevege meg gjennom den.
Senere kom ungdomstiden i Turistforeningen med lengre turer og ekte turkamerater. Fjellet ble vår tumleplass. Vi brukte helgene til å oppdage nye ruter, grave snøhuler og fyre opp i hytter. Men én ting var felles for alle turene: gleden over å dele dem med noen.
Den voksne virkeligheten kom brått
Som voksen endret ting seg. De gamle turkameratene fikk familier, prioriteringene skiftet. Turgleden ble byttet ut med byturer, kafébesøk og ferier i sydligere strøk. Det trygge og tilgjengelige tok over for det ekte og ektefølte. Sofaen, skjermen og den pisslunka pilsen ble en slags ny normal.
Men naturen ventet. Den lå der, like tålmodig som før. Og sakte, men sikkert, fant jeg tilbake. Jeg begynte igjen å se verdien i de små tingene: å fridykke i en kald fjellbekk og oppdage alt som skjuler seg under overflaten. Å lage kostymer av lav og treskjegg. Å stoppe gang på gang for å ta bilder – de fleste dårlige, men noen helt magiske.
Naturen som fristed – sammen
I dag ser jeg hvor viktig fellesturer er – ikke bare for turen i seg selv, men for livet rundt. Når vi går sammen, snakker vi om alt fra livets mysterier til små, hverdagslige gleder. Det handler ikke om status, alder eller bakgrunn. Rundt bålet viskes alle fordommer bort. Der er det bare mennesker, smil, latter og gnister som danser i mørket.
Flere studier viser det vi i FjellTid har erfart i årevis: Å gå sammen i naturen skaper tilhørighet, trygghet og en følelse av fellesskap. Det gir rom for ekte møter mellom mennesker – og det gjør noe med kroppen og hodet. Felles turopplevelser bidrar til bedre helse, økt glede og et sterkere bånd til både naturen og hverandre.
Derfor oppfordrer jeg deg: Ikke la tida løpe fra deg neste gang du pakker sekken. Gi deg selv – og turfølget ditt – tid til å kjenne etter, puste, prate og le. Sett deg i lyngen med et liggeunderlag og en kopp kaffe. Del en historie. Kjenn vinden. Ta det innover deg.
For når vi tar oss tid, får vi faktisk mer av den. Mer glede. Mer ro. Mer liv.
Bli med meg på tur:
