Ønsket om å gå Nordmarka på langs har jeg hatt veldig lenge. Kjenne på følelsen av å slite seg ut, gå langt og oppleve en fantastisk og variert natur. En dag luftet jeg turen for ei venninne og da begynte ballen å rulle.

Turen ble planlagt, 50 km skulle vi gå. Startpunktet ble Mylla og mål en plass mellom Hammeren og Brekke. Etter å ha sett på noen ruter og forslag, ble ruta slik:

Dag 1: Mylla – Tværrsjøen.
Dag 2: Tværrsjøen – Pershusfjellet – Finnsæter – Katiselva – Sandungen – Kikuttoppen Østre Fyllingen.
Dag 3: Østre Fyllingen- Bjørnholt – Hammeren.

Vi bestemte oss for å sove i hengekøye. Det enkleste alternativet når vi skal finne en camp kjapt etter endt dagsetappe. Du finner alltid noen trær å henge i, litt verre med en god teltplass.
Sekken skulle ikke være for tung. Derfor gikk jeg for en 40 liter sekk. Den er lettere enn min 70 liter og sparte ca. en kilo der. Viktig at sekken er god å bære siden den skal være på i MANGE timer. Jeg digger bæresystemet på min Osprey Temprest, men må påpeke at dette er veldig individuelt. Kan anbefale at du tester du flere sekker om du er på utkikk etter en ny.

Foto: Elisabeth Sletten

Av mat benyttet vi kun frysetørket. Det er lett og metter greit. Anbefaler å ha mye god snacks i tillegg, slik som nøtter, sjokolade og nøttebarer.
Kroppen bruker mye energi på turen og den trenger fuel, dermed må du spise litt ekstra for å kunne yte mer. Dette printet jeg i hodet og spiste over 400 kalorier til frokost, lunsj og middag. Prøvde å få i meg ca. 2000 kalorier pr. dag for å kunne yte maks og hindre å gå ned i vekt på turen.

Foto: Elisabeth Sletten

Dag 1:
Vi begynte å gå fra Mylla i 1430 tiden med grei motbakke mot Åjsjøsætra. Vandret så videre over Kolleren ned til Tværrsjøen. Her var det mye myr og våte partier. Tåka lå lavt så vi hadde ingen utsikt, men vi hadde god driv og nådde en snittfart på 3.7 km/t, tross dårlig underlag. Vi gikk forbi fine små  perler på turen som selvfølgelig ble et nydelig fotoobjekt.

Foto: Elisabeth Sletten

Ved Tværrsjøen gikk vi lengst mulig mot stien opp Pershusfjellet og fant en flott plass hvor vi slo camp.
Totalt 10.62 km.
Restitusjon: 11 timer i køya.

Dag 2:
Vi var oppe før sola sto opp, pakket ned campen og begynte å gå kl. 09. Det var en passe tøff start med laaaang motbakke opp Pershusfjellet. Her var det mye skog og få utsiktspunkter, men de som var veldig fine.

Foto: Elisabeth Sletten

 

Vel over fjellet gikk vi forbi en forlegning for del av Milorg D13’s baseavdeling fra april – mai 1945. Et kulturminne fra krigen.

Milorg D13's baseavdeling

Foto: Privat

 

Foto: Elisabeth Sletten

Vi kom til Sandungen da klokken var 1430 og fant ut av vi var i godt driv og kunne likså greit gå over Kikuttoppen og ned til Kikutstua, for så å finne en fin camp på den siden.
Dette ble noen tunge 6 km med mye kupert terreng. Men vi kom frem, nådde toppen. Kikuttoppen.
På Kikutstua var det satt frem dagsbakst på selvbetjeningsrommet, og vi gomlet i oss en vaffel hver og tok med en bolle til frokost.
Vi fant camp klokken 18 og hadde da tilbakelagt 24.27 km. Snittfarten var på 3.6 km/t.
Restitusjon: 12 timer i køya.

Jeg tror faktisk at vi var i posen da klokken var 2030. 😄

Camp ved Østre Fyllingen

Foto: Elisabeth Sletten

Dag 3:
Denne dagen sov vi litt lengre. Vi hadde tross alt ikke så langt igjen og kunne ta en litt roligere morgen. Frokosten ble spist mens vi så tåka lette og hørte på hakkespetten i trærne. Naturen våknet også sent denne morgenen.
Klokken 10 var campen nedpakket og sekken på ryggen. Vi vandret langs Østre Fyllingen, over demningen og over våte, men fargerike myrer. Jegerne var allerede ute på post, så her gjaldt det å prate høyt og lenge.

Foto: Privat

På Bjørnholt ankom vi rundt klokken 11.30. Der fikk vi oss vaffel og en kopp etterlengtet kaffe. Jeg hadde klart å ta med meg brunsukker, ikke kaffe som er i de små røde posene fra Evergood. Det var en skikkelig nedtur på lørdag da jeg skulle lage meg kaffe. 😆

Mens vi satt her, kjente vi på litt vondter på beina og vurderte å gjøre om ruta litt. Så sjarmøretappen ble sti fra Bjørnholt, forbi Bjørnsjøhelvete og ned til grusveien. Vi ble enige om bytte sko og gå på vei siste delen for å unngå gnagsår.

Tunge stive fjellsko kan ta knekken på beina ved lang gange på grusvei. Og våre bein var rimelig kjørt allerede.

Foto: Elisabeth Sletten

Nordmarka på langs ble avsluttet på Hammeren etter 50 km vandring gjennom skog, over koller og gjennom myrer.
15 km tilbakelagt siste dag med en snittfart på 4.0 km/t.

Fornøyde vendte vi snuten tilbake til sivilisasjonen etter en utrolig flott, men til tider slitsom og ensformig tur 😄 Mye skog i denne marka, men variert og fine stier.
Turen kan absolutt anbefales!

Om skribenten:

Picture of Elisabeth Sletten

Elisabeth Sletten

Turer i skog og mark, med eller uten telt. Prøver å ikke gå en fjelltopp to ganger ;) Vi har jo så mange å ta av! Sosial, organisator og ivrer alltid etter neste tur.

Del VIA:

Relaterte saker

Mer fra FjellTiden

Den fineste Smultringen

En uke til julaften, og en søndag som fort kunne latt seg spise opp av juleforberedelser og TV-sport. Det er da det

Er du vår nye FjellTid-los?

Det trenger ikke være så langt eller avansert. Ofte er nærturene nok til å gi opplevelser for livet. Sammen tar vi turen