Varden: Historie, turmål og hvorfor steinen er hellig

Vet du om noen varder der du bor? Jeg bor i Andebu og her har vi en kjent og kjær turdestinasjon – Vetan. En kort turrute på 1 km(i oppoverbakke) til utkikkspunkt med historie tilbake til jernalderen. Varder av ulike slag er spredt rundt i hele Norge.

I FjellTid er vi opptatt av at turen er målet, og at ingen skal måtte gå alene. Derfor føles varden som en slags “ur-maskot” for oss. Den sier: “Du er på rett vei. Andre har gått her før deg.”

Fra krigsvarsel til turglede

Selv om vi i dag forbinder varder med matpakke-pauser og selfies, har de en langt mer alvorlig opprinnelse. Ordet varde henger sammen med å være var – altså å holde vakt.

Varsleren (Veten) I vikingtiden og middelalderen var varder, eller veter, vårt første nasjonale varslingssystem. Dette var datidens “bredbånd”. Ved ufred og krig ble store bål tent på strategiske fjelltopper. Sagnet sier at når veten ble tent, kunne budskapet om fare gå fra spiss til spiss gjennom hele landet på bare syv netter!

Kartleggeren (Det geodetiske punktet) Mange av de store vardene vi besøker i dag, ble bygget av landmålere på 1800- og 1900-tallet. Disse kalles trigonometriske punkter. De var avgjørende for å tegne opp norgeskartet slik vi kjenner det. Ofte finner du en jernbolt i midten av disse. De er rett og slett monumenter over de som kartla landet vårt, stein for stein.

Veiviseren (Turvarden) Den kanskje viktigste varden for oss i dag, er veiviseren. I uminnelige tider har folk bygget varder for å markere trygge ruter over fjellet, lenge før røde T-er og GPS fantes. De står der for å lede deg trygt frem til hytta eller toppen, og trygt hjem igjen.

Varde vs. Varp: Vet du forskjellen?

Mange blander i dag sammen begrepene, men historisk sett har varden og varpet hatt to helt ulike funksjoner.

Varden: Veiviseren (Ikke rør!) En varde er et navigasjonsverktøy. Fra de gamle vetene som varslet krig med bål, til landmålernes trigonometriske punkter og turistenes rødmerkede veivisere. Disse er bygget systematisk for å vise trygg vei i tåke og uvær.

• Fjellvett-regel: En varde skal du aldri flytte stein fra, og heller ikke legge stein på. Endrer du formen på den, kan den mistolkes i dårlig vær, eller du kan dekke til viktige merker.

Varpet: Offerplassen (Lykkesteinen) Det er her tradisjonen din kommer inn! Et varp (eller kast) var en kastehaug som oppsto langs gamle ferdselsveier. Troen var at det bodde underjordiske makter der, eller at stedet var farlig. For å sikre trygg reise (“hell og lykke”) eller for å bli kvitt tretthet, kastet de veifarende en stein eller en kvist på haugen.

• Tradisjonen: “Ta med en stein til varpet for lykke, men ta aldri en stein fra varpet med deg hjem.” Å ta med seg en stein fra et varp (eller en varde) ble sett på som ulykke – du tok med deg andres “bører” eller forstyrret de underjordiske.

Hvorfor er steinen “hellig”?

I dag handler det ikke bare om overtro, men om respekt for historien og naturen. Mange gamle varder og varp er fredede kulturminner. Å ta med seg en stein hjem fra fjellet, eller flytte på steiner fra gamle murer, er å ødelegge et historisk dokument.

Dessuten gjelder prinsippet om sporløs ferdsel. I populære turområder har “villvarding” (at folk bygger nye småvarder eller legger stein på eksisterende) blitt et problem. Det sliter på terrenget, ødelegger kulturminner og kan villede andre turgåere.

Kjente varder verdt et besøk

Norge er full av ikoniske varder som fungerer som fantastiske turmål, uansett fysisk form. Her er noen favoritter:

• Varden (Molde): Kanskje en av Norges mest berømte utsikter. Fra 407 moh. ser du “Molde-panoramaet” med 222 fjelltopper. En tur som passer for de aller fleste.
• Keiservarden (Bodø): Oppkalt etter Keiser Wilhelm II som besøkte toppen i 1891. Et nydelig utsiktspunkt over Lofotveggen, og et sosialt samlingspunkt for bodøværinger.
• Vardåsen (Asker/Bærum): En klassiker på Østlandet. Her ble det tent vete-bål i gamle dager for å varsle om fiender som kom sjøveien inn Oslofjorden.
• Sukkertoppen (Ålesund): Ikke en klassisk oppmurt varde, men toppen markerer inngangen til en av Norges vakreste byer og er et svært populært mål for kveldsturer.

En varde som en turdestinasjon må ikke være en manndoms/kvinndomsprøve. Helt alminnelig fysisk form kan være tilstrekkelig for en tur til en lokal varde, som vetan i Andebu. Vi har mange skjulte turperler som venter på å bli utforsket.

Trenger du inspirasjon vardeturer? Sjekk fjellveggen og søk “varde” i søkefeltet. Inviter med deg en turvenn eller din turgjeng og bekjemp dørstokkmila!