Alene i naturen

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg er litt for glad i å være alene. Muligens litt på grensa til å være en einstøing. Av alle de nettene jeg har sovet ute i år, har det kun vært én gang at jeg ikke har sovet alene.

Desemberlys ved Svartoren

Østmarka, en søndag i begynnelsen av desember. Himmelen er blå, uten en sky. Men her i granskogen er det skyggefullt. Sola står lavt, selv midt på formiddagen, og solstrålene slipper i liten grad inn til stien jeg følger. Men plutselig får jeg øye på noen punktvise lysglimt langs en bekk. Et parti med mer glissen skog – mer skal det ikke til før solens stråler ser sitt snitt