Det som er fint med å bo på fjellet, er at det er kort vei til, ja, alt! På en halvtimes kjøring forflytter jeg meg fra 1100 moh til 11. Fem minutter til er jeg nede ved Sognefjorden. Dette gjør også at det er kort vei til den kuleste, villeste og vakreste delen av Jotunheimen, Hurrungane, i mine øyne, i alle fall. Og det å kjøre Tindevegen er et eventyr i seg selv.
Soleibotntindane ligger langs Tindevegen, og hovedtoppen er en enkel topp å komme til. Jeg har vært der fire ganger, og flere blir det. Parkeringen er på nordsiden av brua som går over Tverrelvi. Stien begynner på motsatt side. Denne følges opp til Bukkanosi (1674). Her begynner vardingen oppover, og dessverre er det mange som har drevet med villvarding oppi der. Men det relativt enkelt å se hvor folk har gått, en bred lys stripe viser vei. Etter 2-2,5 timer er du på toppen. Og den utsikten du får der kan ikke beskrives, den må oppleves.
Du kan stoppe når du kommer opp hit. Eller du kan gå videre til sørtoppene. Det er en litt brattere tur, og det er greit å tenke på at det bør være tørt føre og at været er bra. Gå litt sørover fra Store Soleibotntind, og sving tilbake og gå nordover ned på skaret. Nedover her er det en del løst, men det løser seg ved å ta det med ro. Videre opp igjen, er det litt klyving, men ingen vanskeligheter.
Videre er det litt småklyving til Søre Soleibotntind (2049). Ingen vanskeligheter. Det som er utrolig kult med å komme til disse toppene, er at du kommer enda litt nærmere det ville som Hurrungane er. Kan virkelig anbefale dette.
Så er det bare å gå tilbake til hovedtoppen, og nyte utsikten enda en gang. Denne turen tok jeg på kvelden, og det å gå nedover med solnedgangen, var helt vidunderlig.
