I en stadig mer hektisk og digitalisert verden, der stress ofte er en uønsket følgesvenn, søker mange etter naturlige metoder for å gjenopprette balansen. En praksis som har fått økende popularitet, også i Norge, er Skogsbad – eller Shinrin-Yoku, som er det japanske navnet. Men, som navnet kan antyde, involverer det ingen badedrakt eller svømmetur i et skogstjern.
Hva er Skogsbad (Shinrin-Yoku)?
Shinrin-Yoku kan oversettes til “å bade sansene i skogens atmosfære”. Det handler om tilstedeværelse (mindfulness) i naturen. I motsetning til en vanlig skogstur der målet gjerne er å gå langt eller raskt, handler skogsbad om å senke tempoet og åpne alle sanser for å ta inn det naturen har å by på. Det er en terapeutisk praksis som har sin opprinnelse i Japan på 1980-tallet, der det ble introdusert som et nasjonalt forebyggende helsetiltak.
Slik foregår et Skogsbad
Et skogsbad er ofte en langsom sansevandring som vanligvis varer i to til tre timer, og man beveger seg sjelden langt. Enten du gjør det på egen hånd eller er med på et guidet skogsbad, er fokuset å være og ikke gjøre.
Underveis blir man ofte invitert til ulike sansebaserte øvelser for å styrke kontakten med naturen og nuet. Dette kan inkludere å legge merke til lydene, kjenne på teksturen av bark og mose, puste inn duften av skogen, og oppleve fargespillet i landskapet. Hensikten er å flytte oppmerksomheten vekk fra tanker og mål, og heller fokusere på de konkrete sanseopplevelsene.
Skogsbad i fjellheimen: Pusterom på Bergsjøstølen
Selv om Skogsbad tradisjonelt foregår i skogsmiljøer, er filosofien om å senke tempoet og koble seg på naturen fullt ut overførbar til andre landskap, som den åpne fjellheimen.
FjellTidturen “Pusterom i fjellheimen på Bergsjøstølen” i Ål, Hallingdal, er et eksempel på hvordan denne praksisen tilpasses norske forhold 1100 meter over havet. Her handler helgen om å koble av og la naturen sette tempoet. Programmet inkluderer en dedikert sansetur rundt vakre Bergsjø, som er direkte inspirert av skogsbadets prinsipper. Deltakerne inviteres til å stoppe opp, lytte, lukte og se på mikronivå, og slik oppdage detaljer i fjellandskapet de ellers ville gått glipp av. Dette understreker at Skogsbad handler om tilstedeværelse, uansett om du er omgitt av tette grantrær eller vidstrakt fjellbjørkeskog.
De vitenskapelig dokumenterte helsefordelene
Forskning, spesielt fra Japan og Sør-Korea, bekrefter at skogsbad har målbare positive effekter på både fysisk og mental helse. En viktig faktor er fytoncider, de flyktige stoffene som trær skiller ut og som kroppen vår reagerer positivt på når vi puster dem inn.
Regelmessig skogsbad kan bidra til:
- Sterk reduksjon i stressnivåer (senker nivåene av stresshormonet kortisol og reduserer angst).
- Styrket immunforsvar (øker produksjonen av “naturlige dreperceller,” som er viktige for å bekjempe infeksjoner).
- Forbedret kardiovaskulær helse (reduserer blodtrykket og senker pulsen).
- Bedre humør og mental helse (reduserer symptomer på depresjon og øker følelsen av velvære).
- Økt fokus og kreativitet (forbedrer konsentrasjonsevnen).
- Forbedret søvnkvalitet.
Skogsbad vs. Tur: Hva er forskjellen?
For mange nordmenn er turer i skog og mark en naturlig del av livet. Den store forskjellen er intensjonen og tempoet. Skogsbad er målløst og fokusert på sansene; det handler om å bytte “å gå” med “å være” i naturen, for å oppnå dyp ro og helbredelse. Det er en enkel, men virkningsfull, praksis som passer for alle.
