Fra 18. til 25. november i fjor, fikk jeg, sammen med 19 andre, oppleve den portugisiske AtlanterhavsÞya Madeira. Den frodige Þya har variert natur og mange mikroklima, sÄ vi mÄtte vÊre forberedt pÄ bÄde regn, vind og sol.
Kort info om Madeira:
- Areal: 737 kmÂČ
- Innbyggertall: ca. 250 000
- Hovedstad: Funchal
- Styreform: Selvstyrt region underlagt Portugal (regionen omfatter ogsÄ Porto Santo, DesertasÞyene og SelvagensÞyene)
- HĂžyeste punkt: Pico Ruivo, 1863 m.o.h.
Tirsdag 18. november: Fly fra Oslo lufthavn, Gardermoen til Aeroporto da Madeira. Fra flyplassen ble vi fraktet i buss til hotellet The Views Baia, som hadde bÄde innendÞrs- og utendÞrsbasseng, spaavdeling og treningsrom. Herfra hadde vi utsikt over Funchal sentrum. Etter innsjekk og omkledning til sommerantrekk slo noen av oss fÞlge med reiseleder til nÊrmeste butikk. Der kjÞpte vi flaskevann og snacks til turen neste dag. Reiseleder frarÄdet oss Ä drikke vannet fra springen, selv om den lokale guiden mente det gikk helt fint. PÄ kvelden var det middag i hotellrestauranten.
Onsdag 19. november: Dagen startet med deilig hotellfrokost. Kl. 08:30 stod bussen klar. Den kjÞrte oss Þstover til Machico, bukta der Madeiras oppdagere gikk i land pÄ 1400-tallet. FÞrste del av turen gikk parallelt med en levada. Levadaene er Madeiras sÊregne vanningssystem. Det finnes over 2170 km vanningskanaler pÄ Þya. De ble bygget for Ä frakte vann fra den frodige nordsiden til den tÞrrere, men mer solrike, sÞrsiden.
Fra utsiktspunktet Boca do Risco fikk vi utsikt over store deler av Ăžyas nordkyst, med stupbratte fjellsider rett ned i Atlanterhavet â en stor kontrast til sĂžrsidens slakere helning. I horisonten skimtet vi Porto Santo. Videre fortsatte vandringen pĂ„ en smal og gammel transportvei anlagt pĂ„ et platĂ„ i den bratte fjellsiden. Endestasjonen vĂ„r var den lille byen Porto da Cruz, der vi fikk servert madeirisk burger til lunsj. Vi var ogsĂ„ innom et sukkerraffineri der det blant annet lages rom.
PÄ kvelden var det igjen tid for middag, denne gangen i to grupper. Den ene gruppa spiste middag pÄ hotellet sammen med reiseleder, mens resten av oss fant en koselig restaurant i Funchal.
Torsdag 20. november: I dag ble vi fraktet til 1200 meters hĂžyde. Bussen snirklet seg oppover smale og svingete veier. Da vi gikk av bussen var temperaturen 10 grader, en stor kontrast til de 19 gradene vi forlot i Funchal. TĂ„ka lĂ„ tett og kunne skjĂŠres med kniv. Stien gikk fĂžrst gjennom krattskog, fĂžr vi etter hvert kom inn i laurbĂŠrskogen, Laurisilva. Dette er en eviggrĂžnn subtropisk regnskog med unike vekster som ikke finnes andre steder. BlĂ„bĂŠrene her er stedegne, med hĂžye busker i stedet for lyng slik vi er vant til. Den lokale guiden omtalte dem som «fake blueberries», nettopp fordi det ikke er blĂ„bĂŠr â man fĂ„r nemlig ikke blĂ„ tunge av Ă„ spise dem. LaurbĂŠrskogen er vernet av UNESCO.
Etter en piknik pÄ skogbunnen nÄdde vi etter hvert Paul da Serra-platÄet. Naturen her minner om det skotske hÞylandet, med gressletter og Äpent landskap. IfÞlge guiden vokste det tidligere trÊr her, men disse ble hugget og solgt til fastlandet.
PĂ„ vei tilbake til hotellet stoppet bussen innom den lille fiskelandsbyen CĂąmara de Lobos. Her fant vi oss en Ponchabar. Poncha lages av sukkerrĂžrssprit blandet med honning og fruktjuice â originalt fra sitrus, men i senere tid ogsĂ„ fra andre frukter, f.eks. pasjonsfrukt. Etter noen timer med restitusjon pĂ„ hotellet var det igjen duket for middag, denne gangen samlet.
Fredag 21. november: Tur til Madeiras Þstligste punkt: Ponta de São Lourenço. Her fikk vi se tydelige spor etter den vulkanske aktiviteten som en gang skapte Þya, og et helt annet landskap enn tidligere. [Bilde 7 og 8] Dette var turen der vi mÞtte desidert flest folk, men det var ogsÄ den korteste vandreturen til nÄ med sine beskjedne 6 km. Vi var tilbake pÄ hotellet allerede kl. 13. Det ga oss noen timer til Ä utforske Funchal pÄ egenhÄnd fÞr middag.
LÞrdag 22. november: Dagens utflukt: Pico das Pedras skogpark. Her fikk vi igjen et mÞte med laurbÊrskogen og levadaer. Dette var den vÄteste turen til nÄ, med regn og tÄke i lufta og gjÞrmete sti. Vi spiste lunsj i en liten park med en kiosk som solgte kaffe og snacks. PÄ vei tilbake til hotellet gjorde bussen et stopp i Santana. Byen ligger et stykke opp i hÞyden pÄ nordsiden av Þya og er kjent for en spesiell hustype: smÄ hvite hus med bratte tak av strÄ. Santana-husene er i dag turistattraksjoner, og noen benyttes som lager eller fjÞs.
PÄ kvelden ble det felles middag pÄ en pizzeria. Man kunne spise sÄ mye pizza man ville for 17,90 euro. En av de andre i reisefÞlget satte ny rekord og slukte hele seks pizzaer!
SĂžndag 23. november: Bussen tok oss opp til Pico do Arieiro. Med sine 1818 m.o.h. er dette Madeiras tredje hĂžyeste punkt. Her er det kafĂ© og suvenirbutikk, i tillegg til en stor hvit kuppel (en luftforsvarsradar). Etter planen skulle vi gĂ„tt stien til Pico Ruivo (1863 m.o.h.), Ăžyas hĂžyeste punkt, men etter store skogbranner sommeren 2024 har ruta vĂŠrt stengt. Store deler av stien har rast ut som fĂžlge av brannene, og det tar tid Ă„ bygge opp igjen stien grunnet krevende tilkomst og arbeidsforhold, kunne guiden fortelle. Vi snudde derfor ved utsiktspunktet Belverde Pedra Rija etter 1,2 km. Her fikk vi god utsikt over det ville fjellandskapet Madeira har Ă„ by pĂ„. Jeg fikk fĂžlelsen av Ă„ stĂ„ midt i en Jurassic Park-film â det eneste som manglet var en flyveĂžgle.
For Ä fÄ en lengre tur tok guiden oss med nedover Ässidene. Etter hvert som vi kom lavere og i le for vinden, varmet sola godt. Vi spiste nistepakkene vÄre ved en nedlagt forskningsstasjon. Tilbake i Funchal tok vi farvel med guiden og sjÄfÞren.
Mandag 24. november: Hele dagen var satt av til egentid. Jeg var del av en gruppe som gikk samlet ned til Funchal for Ä kjÞre gondol opp til Monte. Der besÞkte vi en tropisk hage med flamingoer og ulike vekster. [Bilde 14] PÄ turen ned var det mulig Ä sitte pÄ i kurvstoler et lite stykke. Personlig hadde jeg hÄpet turen var lengre og hastigheten litt hÞyere. Dette var ogsÄ den stÞrste turistfellen vi gikk i pÄ hele turen; kÞen til kurvstolene var lang, og det tok oss tre kvarter fÞr det var vÄr tur.
PĂ„ kvelden var det felles avslutningsmiddag. Vi hadde nĂ„ blitt godt kjent med hverandre, sĂ„ det hele var litt vemodig â siste kveld sammen.
Tirsdag 25. november: Frokost og utsjekk, noen timer til egentid fÞr transport og innsjekk pÄ flyplassen.
En tur til Madeira kan absolutt anbefales. Ăya tilbyr varierte naturopplevelser fra skotsk hĂžyland og tĂ„kete regnskog til vulkansk landskap.
PS! For flere bilder, besĂžk fjellveggen min.
Kommentarer