Gradestokken viste fattige 10 grader denne dagen i slutten på august, men sola hadde allerede varmet i noen timer og jaget mye av nattefukten bort, da jeg parkerte bilen ved Sildra innerst i Sunndal i Stjørdal kommune. Buksa ble lagt igjen i bilen og shortsen var på, for temperaturen var ventet å stige utover dagen.
Pauser er en uting.
Med ett lite håp om å bli flere til å gå på Storskarven hadde jeg annonsert fjellturen som en pop-uptur, men med kort varsel ble det bare meg og min trofaste turkamerat Pondus i turfølget. Pondus er en Breton på 4 år, vimsete å ha i bånd, synes pauser er en uting, og at bading er for pyser.
Fra skog til myr.
De første tre kilometerene av turen går i gammel barskog, avbrutt av korte strekk med myrpartier. Trolig ett eldorado for skogsfuglen, selv om ikke jeg så noen. Etter ca. tre kilometer kommer man inn i Roltdalen og Skarvan nasjonalpark, og landskapet åpner seg inn mot Skarvan.
Fjellet i høstfarger.
De neste kilometerene går slakt oppover i mye myrterreng. Høsten har begynt å melde sin ankomst inne i dalen med sine høstfarger, men Fagerbekken klukker lystig nedover fjellsiden uten å ta notis av det. Det er lagt ut klopper på stien, og de første 7 kilometerene går stort sett på klopper, noe som gjør at man kan gå relativt tørrskodd innover terrenget. Man starter å ta en større andel høydemeter på sørsiden av Sunndalshøgda, og ser da til høyre Litjskarven og inn i Skarvsalen.
Fjellrypas i fjellheimen.
De siste 2 kilometeren er terrenget vesentlig brattere. Pulsen stiger noen hakk til, men det er verken vanskelig eller skummelt. Terrenget flater ut like før man når selve toppen på Storskarven og man ser bort på den 74 meter lavere Litjskarven. Dette er nok fjellrypas område.
Utsikt mot Sylen og Trondheimsfjorden.
Storskarven er felles grensepunkt mellom kommunene Selbu, Stjørdal og Meråker, og er med sine 1172 meter Stjørdals høyeste fjell. Turen inn fra Sildra er på drøye 9 kilometer og 819 høydemeter. Herfra er det utsikt til blant annet Sylene inn mot svenskegrensa i sør-øst og Trondheimsfjorden i vest.
Kanelsnurr og kaffe.
På toppen ble det en liten rast med kanelsnurr og kaffe, sammen med flere som også hadde valgt å ta turen i dag. Dessverre la en iskald vind og noen skyer en liten demper på oppholdet på toppen, men hit skal jeg nok tilbake en dag.
