Jeg liker å være ute – ikke bare for turens skyld, men for gleden, roen, fellesskapet og de små øyeblikkene som naturen byr på. I denne artikkelen blir du kjent med meg, og med arven etter en far som lærte henne at livet smaker litt bedre ute.

Barndommen

Pappa ble ofte omtalt som en naturens mann. Og det var han virkelig. Han elsket å være ute – og enda mer elsket han å ta andre med ut. Han visste at gleden blir større når man deler den.

Han tok meg stadig med på tur og på nye eventyr, og mange av mine beste barndomsminner har han pakket inn i fjelluft, latter og rare løsninger.

Som den gangen det begynte å regne og jeg ikke hadde regntøy. Pappa ga meg regnjakka si og ba meg tråkke beina nedi jakkeermene, så jeg ikke skulle bli våt på beina. Praktisk og poetisk på samme tid. Eller da vi telta i lyngen etter å ha besteget Galdhøpiggen – og jeg for første gang leste høyt fra ei bok til ham. Rastepauser med stormkjøkken, hermetikk og brus med den aller gyseligste fargen var selvsagt obligatorisk.

Pappa tok turen videre til fremmede fjell i fjor, etter en lang kamp mot Parkinson. Det gjør det ekstra meningsfullt for meg å føre videre det han elsket: å være ute, å være sammen – og å finne de små, store øyeblikkene i naturen.

Hvem er jeg?

Hei! Jeg heter Marit. Jeg liker å leke, le og lytte.
Hvem er du?
Jeg gleder meg til å bli kjent med fellesskapet her inne – og kanskje møtes vi også der ute.

For meg er naturen ikke bare frisk luft og utsikt. Den er fristed og inspirasjon, lekeplass, samlingssted, skattekammer og et sted for utfoldelse. Naturen gir meg mulighet til å tenke lange tanker og er stor nok til å romme store kreative idéer. Den rommer både stillhet og ro – og adrenalin og utfordringer. Naturen gir meg glede, som når jeg ser ville dyr, og den er et museum med alle sine naturlige kunstverk.

Min stefar sa en gang:
«Gå ut – og ting vil skje.»

Dette lever jeg mye etter selv og ser sannheten i det. Vi trenger ikke å planlegge så mye, gå langt eller gjøre det avansert. Hvis vi går ut, vil naturen gi oss skatter, eventyr, opplevelser og menneskemøter som vi hadde gått glipp av hvis vi satt inne på sofaen.

Naturen leverer. Den overrasker. Den gir oss møter vi ikke visste vi trengte.

Jeg jobber til daglig som NLP-coach og driver firmaet Gledessprederne. Det betyr i praksis at jeg hjelper folk å trene tankene sine, skru opp gleden og finne veien videre når livet står litt fast. Jeg snakker mye om hjerne og hjerte – og enda mer om latter, tilstedeværelse og ekte menneskemøter. Jeg tror på kraften i å trene tankene våre – og at naturen er verdens fineste treningsstudio, samtalerom og meditasjonsplass i ett. For når vi går innover i naturen, går vi ofte samtidig innover i oss selv.

Om du er nysgjerrig på mer av det jeg deler om glede og natur, finner du meg på gledessprederne.no eller i sosiale medier under samme navn.

Selv om jeg brenner for glede, er jeg elendig på å brenne bål. Så hvis vi møtes ute, er det du som fyrer – jeg tar med kakaoen og de gode historiene.

Om skribenten:

Picture of Marit

Marit

Leken turboble på to bein – med håp om å lokke barna med ut igjen Hei! Jeg er en nysgjerrig og energisk gledesspreder som trives aller best med vind i håret, kvikklunsj i lomma og turfølge som både ler og jeg kan være stille med. Elsker både roen ved bålet og det lille adrenalinkicket som kommer når man gjør noe man ikke helt tør. Er alltid klar for å prøve nye turer, steder og rare påfunn – så lenge det skjer utendørs og helst i godt selskap. Har to herlige gutter på 12 og 14 som tidligere likte tur, og jeg håper de kan inspireres til å finne tilbake til gleden med naturen (les: jeg har ikke gitt opp). Derfor leter jeg både etter turfølge som liker å være med på lavterskel familieturer og voksne som vil på toppturer, leke i naturen, solnedgangsjakt eller som liker lange bålsamtaler. Hvis du liker å le, ikke er redd for gjørme eller dårlige kartvalg, (skikkelig dårlig stedsans, så tar ikke ansvar på den fronten) og synes livet blir bedre med folk som sier "JA!" til eventyr – da kan det hende vi har en sti å gå sammen.

Del VIA:

Relaterte saker

Mer fra FjellTiden