Men hvorfor sitte her, i en sofa, med potetgull, foran TV’n med de samme programmene du så sist, den samme følelsen du hadde sist; den deilige fredags følelsen.
Denne kvelden i midten av januar ba min samboer meg om å reise meg opp fra den faste plassen i sofaen og kle på meg varme turklær. Med sovepose og liggeunderlag i sekken, varme ullklær en termos og toalettsaker var det ingen tvil på hvor vi skulle…. OVER DØRSTOKKA!
På med hodelykten og ut av den store tunge ytterdøra og ut i den iskalde luften.
Heldigvis tar det bare sekunder fra man kommer ut av komfortsonen sin og ut i det ukjente. Gatelangs forbi hus tenker man på de som har den samme følelsen jeg selv hadde da jeg koste meg i sofaen hjemme, varmt og godt med en pose potetgull. Man tar ett blikk gjennom vinduene man passerer. Alle gjør jo det samme en fredagskveld. Ute er det kun oss og de som lufter sine firbeinte turvenner.
I enden av gata starter stien inn i den mørke skogen. Gatelysene blir erstattet med månelys og stjerner. Husenes lyder og lukter skiftes ut med skogens eventyrlige hemmeligheter.
Et stykke inni skogen, ikke langt, men langt nok rigger vi oss en camp. Vi samler granbar som vi lager naturens deiligste madrass av.
Med fyr og varme fra bålet, en kald pils og varm suppe på termos glemmer man ut alt hverdags stress og tenker… «Tenk at vi bare har gått 15 minutter fra vår varme og fantastiske stue».
Når hodelyktene slås av, føler man at denne turen ikke er en hvilken som helst tur. Selv om det bare er en nærtur så får man en følelse av at man er langt unna.
En fredagskveld hjemme skal vi alltid noe før vi legger oss, og som regel blir det sent… veldig sent!
Her ute er det ikke så farlig når vi kryper ned i soveposen. Man blir liksom mer sliten av å være her ute. Og madrassen laget av granbar er mye mykere og deiligere enn sengen ute. Det tar heller ikke lang tid før skogens magiske sovepulver åpner døren inn i drømmeland.
Om natten får man en følelse av trygghet. En følelse av at skogen passer litt på deg, og når skogen våkner til liv spretter man raskt ut av den varme posen sin, pakker sekken og stikker hjem igjen.
Når man kommer hjem og lager en velfortjent frokost foran peisen, tar en dusj og så ser på klokka, skjønner man at lørdagen er startet langt foran skjemaet! Tusen takk for turen Kaja 🙂
