Alene på tur – skummelt eller helt greit? - FjellTid.no
I skrivende stund sitter jeg hjemme og følger meg ganske så fantastisk. I dag har jeg gått 3 km på tur i skogen – helt alene. Okei, så skal jeg innrømme at det er bare 1,5 km på skogssti da, siden den første halvdelen gikk på en bred og fin grussti. Men allikevel – gleden over å ha gått alene, overskygger lett det faktum.

Og det er kanskje litt rart – å være så fornøyd med å gå på tur alene. Men for meg er det en utfordring, egentlig av helt banale årsaker. Men de er der. Derfor er det viktig for meg å vise meg selv at dette faktisk går helt fint. Målet er jo ikke å gå alene på tur, for det er jo morsomst å gå sammen med noen. Men det er ikke alltid det lar seg gjøre. Og jeg vil jo ut på tur.

 

 

Å gå alene går helt fint, hvis jeg går på steder jeg er godt kjent og har vært før. Da vet jeg liksom hva jeg kan forvente, lengde på turen osv. Men skal jeg gå et helt nytt sted blir det mye verre å komme seg ut med en gang. Og hvorfor det er slik, lurer jeg litt på. Så i dag bestemte jeg meg for å prøve en helt ny tur jeg har hatt på turlista mi en stund.

 

Turen gikk til Kubbetjørn i Sandnes kommune. Dette er en fin liten tur til det lille tjernet Kubbtjørn. Turen starter fra Gramstad hvor du kan du gå på en fin og bred grussti frem og tilbake, eller du kan velge å gå en rundtur. Og det var det jeg gjorde i dag. En kort og lettgått tur, men allikevel en fin tur.

 

 

Så tilbake til at jeg gikk alene. Det er to ting jeg er redd for når jeg går på tur. Det ene er hoggorm, og det andre er elg. Jeg har aldri truffet på en elg, så hvorfor jeg er redd akkurat det vet jeg ikke, men jeg er nå det. Denne frykten er forøvrig helt borte når jeg går sammen med noen. Så denne «møte elg frykten» er der bare når jeg er alene altså. Hoggorm har jeg sett noen få ganger, men det er lenge siden. Og jeg tror jeg egentlig jeg er mer redd for reaksjonen min når jeg ser en, enn den lille ormen i seg selv. Men det er helt ulogisk, allikevel så er frykten der.

 

Derfor var jeg ganske fornøyd når turen startet på en fin grussti i dag. Her ville jeg lett sett en orm hvis den var på stien. Og den er lett å løpe på hvis jeg for eksempel plutselig måtte gjøre det. Det er ganske rart hvordan en sånn bred sti kan skape trygghet, selv når jeg går alene. Elgen forsvant helt ut av hodet, hoggormen også egentlig, og jeg kunne bare gå og kjenne på våren og få nye inntrykk. Jeg koste meg skikkelig. Jeg trampet ikke i bakken en gang, noe jeg alltid gjør når jeg går på sti alene. Hvis jeg går sammen med noen sender jeg alltid de først på turstien, så de eventuelt får et første møte med hoggormen. Da slipper liksom jeg. Skrullete, men smart sant?

 

Første halvdel av turen var altså en veldig fin tur, og fremme ved Kubbetjørn åpner skogen seg litt opp. Her er det fint å både spise nistepakken og utforske naturen hvis man går på tur med barn.

 

 

Jeg hadde ikke nistepakke med i dag, men tok meg tid til å ta litt bilder, og å prøve en trehuske som hang der. Holdt på å falle av flere ganger, men gøy er det jo uansett. Må jo leke litt når man er på tur.

 

 

Når det var på tide å komme meg videre, måtte jeg gå noen runder med meg selv for ikke bare å gå samme grussti tilbake. Du vet, den som føltes trygg. Men så hoppet jeg i det og valgte skogsstien. Jeg merket at jeg var mye mer på vakt med en gang, og så mer ned på stien. Trampingen på stien var på plass, og jeg bråket så mye at jeg er sikker på at jeg kunne høres lang vei. Men hva er vitsen med tur da? Hvis man bare skal se ned og ha fokus på tramping?

 

 

Jeg måtte nesten le litt av meg selv også. For det er jo komisk. Så for å roe meg selv litt, prøvde jeg liksom å veilede meg selv i hva som kunne skje hvis jeg skulle se en hoggorm, eller møte en elg. Så jeg laget visuelle senarioer i hodet med ulike valgalternativer, og klarte faktisk å senke skuldrene litt. Og for å være helt ærlig, så liker jeg jo best den delen hvor turen går mer i ett med naturen. Så prøvde å holde fokuset mitt her. Det er jo vår!

 

 

Skogstien tilbake er lett å gå og er godt merket. Jeg stoppet opp flere steder bare for å nyte naturen. Og å puste litt skikkelig. For jeg tror jeg holder pusten når jeg er litt utrygg. Når jeg etterhvert kom så langt på turen tilbake, at jeg kjente meg igjen, fikk jeg en skikkelig god følelse. Og jeg tok meg selv i å gå å smile og synge høyt for meg selv. Sangen « Raske briller» er kanskje ikke det mest logiske valget, men det var nå den jeg sang på. Og så kom følelsen av stolthet.

 

 

Det kan være mange grunner til at vi velger å ikke å komme oss ut på tur. Som f.eks. at man ikke orker, sofaen frister mer eller man ikke vet hvor man skal gå. For meg kan det å gå alene være en barriere. Men jeg tror at hvis vi bare prøver, slik jeg gjorde i dag, så blir det lettere etterhvert. Ja det var litt skummelt å gå alene, men det gikk jo helt greit. Og selv om jeg tror jeg vil kjenne på de samme tingene neste gang jeg skal på tur alene, så har jeg denne positive opplevelsen friskt i minne. For det ble en utrolig fin tur, og det viktigste for meg, er å faktisk komme meg ut. Det jeg sitter igjen med etter en tur er så mye viktigere for meg enn å gi meg hen til de tingene som kunne hindret meg i å komme meg ut.

 

 

Er du en av de som lar noe hindre deg i å komme deg ut. Selv om du egentlig vil på tur? På Fjelltid kan du finne arrangerte turer du kan delta på, og treffe likesinnede. Kanskje finnes det en turgruppe i nærheten av deg? Eller kanskje du finner en turvenn?

 

Jeg sier ja takk begge deler jeg. Til både tur alene og sammen med noen. Og må innrømme at alene-på-tur-drømmen, er å sove ute i telt alene på fjellet om vinteren, etter å ha kommet meg dit på randoneeski. Men for nå var turen og opplevelsen i dag mer enn bra nok. Baby steps, baby steps. Og for de som lurer – ingen elg eller hoggorm på denne turen heller.

 

 

 

 

 

Likte du artikkelen?

Share on facebook
Del på Facebook
Share on twitter
Del på Twitter
Share on linkedin
Del på Linkdin
Share on pinterest
Del på Pinterest

Innstillinger for personvern

Nødvendige

Dette er informasjonskapsler som brukes for å holde deg innlogget og generellt sørger for at du kan bruke de mest grunnleggende funksjonene på FjellTid.no.

wp-settings-time, wp-settings-time, wp-settings-time, wp-settings-time, wp-settings-time, peepso_last_visited_page, PHPSESSID, __distillery

Annonsering

Disse informasjonskapslene holder orden på våre annonser inne på FjellTid. Dette er grunnlaget for mye av våre inntekter.

advanced_ads_page_impressions, advanced_ads_pro_visitor_referrer

Analysering

Disse informasjonskapslene holder orden på statistikk og analysering utført av Google Analytics.

gadwp_ir_default_dimension, gadwp_ir_default_metric, gadwp_ir_default_swmetric, gadwp_wg_default_metric, gadwp_wg_default_dimension, collect, r/collect
gadwp_ir_default_dimension, gadwp_ir_default_metric, gadwp_ir_default_swmetric, gadwp_wg_default_metric, gadwp_wg_default_dimension, collect, r/collect

Netthandel

tribe-event-tickets-plus-meta-hash, wc_cart_hash_#, wc_fragments_#, wp_woocommerce_session_#, __stripe_mid

Disse informasjonskapslene gjør det mulig for å selge billetter til turene/aktivitetene vi arrangerer. Dette er noe av vårt livsgrunnlag.
__stripe_mid

Nyhetsbrev

Disse informasjonskapslene brukes i sammenheng med nyhetsbrevoppsettet vårt. Nyhetsbrev er er noe av det som skaper vårt livsgrunnlag.

newsletter

×